Almis fikk en liten gaffelbåndsstrekk på nyåret og har derfor blitt skrittet i snart tre uker. På fredag skulle han begynne så smått å trave igjen. Vi startet i hallen, med noen små travrunder. Almis var litt forundret over hva som skjedde og ridehuset var stappfullt av hester, så vi tok det forsiktig. Lørdag kom det et skikkelig snøfall. Red ut på ettermiddagen, med en superpigg og glad Almis. Små hopp og sprett når farlige snøskuffer dukket opp. Da vi skulle trave så ble han veeeldig «redd» for en snøskuffe og bykset av gårde. La inn noen galoppsprang også gjorde han. Ordentlig glad for å få røre på seg!

Søndag og mandag travet vi litt rundt i ridehuset sendt på kvelden, red litt store volter og serpentiner. Mandag var han skikkelig flink, stødig og gikk som ei klokke. Serpentinene gikk han selv, så fort jeg byttet sitteben på midtlinjen så begynte han å forberede svingen. Hvilken hest!

I dag red vi ut, og Almis travet fin på langs gangveiene. Når vi etter 40 minutter passerte en isbane med småbarn så latet han som om det var kjempeskummelt! Trippet av gårde med hodet hevet og prustet verre. Var som om man satt på galopphestene på vei fra Øvrevoll! Herlige Almis!

Hørte at det var glatt og trist i Stockholm. Her i Oslo er det hvitt og fint, strålende føre! Bra snøen holder seg der jeg er Dinah derimot er måttlig glad. Her om dagen var det fint når vi gikk ut, men halveis i turen begynte det å snø. Det virkelig lavet ned, og Dinah sprang lengst fremme i båndet med halen mellom beina og hodet senket. Usj! syntes hun. Da vi nærmet oss hjem slapp jeg båndet, og da hun oppdaget at det ikke var motstand lenger satte hun avgårde, sladdet rundt svingen og opp trappene. Stod ved døra under taket og syntes jeg brukte altfor lang tid på å komme og låse opp Lille pluttelutt Disse tider trives hun bedre i soffaen eller undet dyna! På morgenen snuser hun når jeg åpner døra, og springer tilbake til sengen. Riktig bortskjemt liten frysepinne!

I helgen hadde vi æren av å ha lille Chilli på besøk. Hun satte fort grenser da hun umiddelbart tog Dinahs favorittleke. Etter en lang og god lek bestemte hun at den skulle graves ned så ingen kunne ta den fra henne. Dinahs seng blir omgjordt til jord, og leken ble begravet. Chilli la seg til å sove i sengen. Kom Dinah i nærheten skulte Chilli etter henne. Dag 2, Dinah gir opp sin favorittleke og begynner å leke med en annen. Og der var Chilli, på styrten og glefset. Stakkars Dinah slapp leken umiddelbart og gikk og gjemte seg. Japp, lille Chilli bestemmer. Men store Dinah viser beste manerer, der hun i stallen så fint sover på teppet, mens minste Chilli sitter og piper og piper etter Heidi

Almis’ stallkompis er en riktig kjekkas. Svart høyreist frieser, som er en riktig kosegutt. Nyttårsaften fikk jeg låne han, så da ble det tur, Heidi og Almis, Linn og Kompis og jeg og Geauke. Stødig kar, føltes som jeg satt på en elefant, bred over ryggen var han. Men likevel behagelig. Det var en koselig tur, men speilblank is og en stor kar som ikke helt tenkte på hvor han satte beina resulterte i et fall rett i bakken. Gentleman som han er så kjempet han det han kunne så jeg ikke skulle falle av, for meg var det bare som å sitte i en heis. Det gikk ned, et forsøk på å gå opp, ned igjen, og deretter opp til rett etasje. Stakkars gutten, etter det gikk han så forsiktig han kunne resten av veien. Jeg rakk ikke å bli redd engang!

Da var vi kommet til 2012. Har ikke hatt tid til å skrive her, det skjer for mye. 20111 sluttet ikke så bra. Håper nå at 2012 kommer bli året da alt blir bedre!

Dinahs operasjon gikk bra. Det ble en veskefylt kul ved operasjonssåret, men den forsvant når jeg plukket stingene. Nå vokser pelsen ut igjen, så forhåpentligvis kommer det ikke synes noe arr. Svaret på biopsien var at det kun var en fettkul, så ingenting å bekymre seg over. Skal sjekke milten igjen med ultralyd når jeg kommer tilbake til Stockholm, krysser fingrene for at flekkene fremdeles er borte.

Dinah koser seg i Norge. Hun har blitt en riktig stallhund, ligger på golden-teppet og hviler mens vi gjør unna stalljobben. Henger fint med på tur, svinser bortover stien, viser at hun er sjefen ved å stoppe opp foran Almis og riste på seg så han må stoppe. Almis, som hater hunder, har akseptert Dinah som en del av familien. Snuser på henne med spissede ører og er nysgjerrig.